Hun har funnet sin flokk

Vinduet. Duedamen er her. Hun kommer på sin sykkel, hver dag, med bulende sykkelvesker og en ryggsekk full av korn. Hun er vel 30-40, ufør av psykisk sykdom? Hun er menneskesky. I begynnelsen, når jeg gikk forbi henne, sa jeg: «Hipp hurra for deg, som gir fuglene mat.» Intet svar, null blikk. Hun er i menneskeisolat. 500 duer kommer ned fra alle tak, når hun går av sykkelen og sprer mat i Urtehagen, med samme svingende arm som gamle såmenn. Hun minner om Isak i Markens grøde: «Isak sår. Kvelden skinner på kornet, det stritter ut fra hans hånd i bue og synker som guld i jorden.»

Duene flyr rundt henne, setter seg på skulder og hode, flakser og spiser og kurrer takk. Hun er omsvermet av liv som trenger henne. Jeg tror hun opplever det vi trenger: Nærhet, tilhørighet, opplevelse av mening og god samvittighet. Det er en mektig stemning over dette mennesket som har funnet sin flokk. Igjen er det som når Isak sår: «Skogen og fjældene står og ser på, alt er høihet og vælde, her er sammenheng og mål.»

2 thoughts on “Hun har funnet sin flokk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s