En sommer er over, nam-nam

Her er flere sommerminner reddet fra bålet:

8. juli På Jæren med flokken. Diego og Per, barnebarn, 11-12 år, går mot havet. Graset er grønt. Her er blåklokker og tiriltunge. Spover fløyter. Kalvene er kåte. Ser du så fin naturen er? spør Diego. Per: Ja, klart. Diego: Ser du hvorfor? Per ? Diego: Det er fordi alt er forskjellig. Ingenting er likt. Per: Det er sant. Det er bra at ikke menneskene har skapt naturen for da ville alt vært firkantet.

27. juli Fra Jæren til Værøy og Røst, mitt Mekka og Medina. Det var her jeg så lyset for femti år siden. Hvilket lys? Nordlyset i svarte natten? Sølvlyset fra vill-laksen? Det grønne lyset i skarvens øye? Nei, menneskelyset. Menneskelyset? Er det lyset fra Jesus eller Einstein? Nei. Det er lyset fra hvem som helst. Jeg oppdaget på Værøy og Røst underet: Det alminnelige mennesket. I tre år leste jeg eventyrsamlingen Folk flest. Jeg kom på nært hold av 1792 mennesker og like mange stjernetåker. Jeg ble rammet av undring og beundring for hver eneste en av de såkalte tolv på dusinet. Jeg ble dømt på livstid til å være enig med Dr. Rieux i Albert Camus roman Pesten: Det er mer blant menneskene å beundre enn å forakte.

2. august Frokost på Lyngvær. I går kveld hentet vi en storsei opp av Røsthavet. Nå drømmer vi om  hvordan vi skal lage 5-stjerners middag av den. Jeg kan lage hollandaisesaus, sier Charlotte. Rebecca, barnebarn, 15, er redd for at det kan ta lang tid. Det er fint vær og vi skal på tur, så hun sier: Men kan vi ikke bare dra innom butikken og kjøpe en pose? Jeg, med et strengt blikk, kanskje med et glimt av humor: Rebecca, du kommer aldri til å bli gift! Rebecca: Farfar, kjærlighet har ingenting med poser å gjøre!

Så er det middag med hollandaisesaus, god smak og god stemning. Jeg forteller om mitt møte med Aurelia aurita og plutselig går ordet rundt bordet og alle skal si sin mening med livet. Her er høye tanker om å ta sine anlegg i bruk, om å legge et milligram i Den gode vektskålen, om å jakte på Gud, men så tar Diego ordet: Det er sausen! Farmor skinner som midnattsolen. Alle hyller Diego som den nye profet. Men barnebarn Per, verdensmester i kritisk tenkning, faller i rynker og tanker. Ved desserten finner han den egentlige meningen med livet: Hei dere, hør: Det er ikke SAUSEN, det er VEIEN til sausen. Det er å finne ingrediensene, eksperimentere, det er håpet om sausen, holde på, holde på.  Hører vi et ekko fra den blå manet i Monaco?  

 

3 kommentarer om “En sommer er over, nam-nam

  1. Vil bare si at det med poser er for to år siden farfar, da var jeg ung og dum. Selvfølgelig har poser alt med kjærlighet å gjøre

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s